|
|
Fødselen preger oss for livet Hvordan
kom du til verden? Fødselserfaringer
kan prege oss for livet – informasjonen nedenfor er hentet fra egen og
andre åndedrettslæreres praksis. Forskning bekrefter at både unnfangelse,
svangerskap og fødsel preger et menneske. Organisasjonen APPPAH -
"Association for Pre- and Perinatal Psychology and Health - gjennomfører
og samler inn forskningsmateriale om dette temaet. Dr Thomas Verny,
grunnleggeren av organisasjonen, er mest kjent for boken "The Secret
Life of the Unborn Baby". En annen kjent lege og forsker tilknyttet
samme organisasjon er dr David Chamberlain som har skrevet boken
"Babyer husker fødselen". Sammenhengen mellom fødsel, vårt første
åndedrett og senere atferd får mer og mer oppmerksomhet. Noen
internasjonale veivisere er Leonard Orr, dr Stanislav Grof (holotropisk
pusting) og dr Buteyko (metoden "breath connection"). Russisk
forskning (Buteyko) hevder at "overdreven" pust (f eks bevisst
bruk av pesepusting/hyperventilering) skader mer enn det gavner. En mildere
variant er å foretrekke - hvilket er tilfelle i pusteintegrering. Gjennom
teorien i pusteintegrering og bevisstgjøring av åndedrettet kan nevnte
pregninger bli bevisstgjort og forløst på en skånsom måte. Et nyfødt barn
blir kraftig preget av hvordan hun eller han opplever fødselen,
denne første
erfaringen som selvstendig individ. De fleste av oss har opplevd fødselen
som et skremmende møte med en ukjent verden. Selv en såkalt "naturlig
fødsel" innebærer dype inntrykk for den nyfødte - inntrykk som kan
bli en "tung bagasje” å bære på etterhvert som årene går.
Pusteintegrering er en mestringsteknikk og en selvhjelpsmetode der åndedrettet
benyttes som kraftkilde til blant annet å integrere (= helbrede) en slik
vanskelig bagasje. Med bagasje menes sår og smerter fra fortiden som tærer
på helsen vår og som noen ganger gjør hverdagen særdeles utfordrende.
Mange av oss har kropper som bokstavelig talt "skriker" med alle
sine vondter, blokkeringer og spenninger. Kroppens fysiske og psykiske smerte kan leges ved bruk av pusteintegrering - metoden er en snill og behagelig måte å ta ansvar for egen helse på og lære å hjelpe seg selv på. Siden fødselen er overgangen til vår selvstendighet ved at vi tar vårt første åndedrett, samt at navlestrengen og forbindelsen til mor (Gud/kjærlighet) avskjæres - blir fødselen en særdeles viktig begivenhet som barnet ofte oppfatter annerledes enn de som var til stede ved fødselen. Ofte oppfattes fødselen på en nokså "primitiv" måte av barnet. De beslutningene vi fatter på dette tidspunktet er ikke særlig flatterende hverken for en selv som nyfødt, eller den/de som tar imot den nyfødte, eller verden for øvrig for den saks skyld. Fra denne begivenheten stammer mange av våre såkalte "overbevisninger". Faktiske opplysninger om fødselen kan belyse og forklare viktige sammenhenger for å forstå våre gjentatte handlinger (atferdsmønstre og holdninger; vaner og uvaner) som vi er enten fornøyd eller misfornøyd med. Jeg vil presentere noen eksempler på forskjellige type fødsler og hvordan den kan prege deg som voksen person. Jeg fokuserer mest på omstendighetene rundt selve fødselen; det er imidlertid et faktum at også unnfangelsen og oppholdet i livmoren huskes av cellene i kroppen når vi blir voksne. Som voksen er vi naturligvis helt ubevisst om vår egen fostertilstand, og opplever selvsagt nåtiden i en helt annen sammenheng enn hva som skjedde under svangerskap og fødsel. Derfor er det vanskelig å spore hendelser i nåtiden tilbake til fostertiden, og mange har vondt for å fatte at det kan forholde seg slik; nemlig at fortiden er årsaken til at nåtiden oppleves akkurat slik vi gjør det i øyeblikket - på godt og vondt. I fortiden ligger altså årsakene - ikke syndebukkene, ingen såkalt skyld! Det er uhyre viktig nettopp å lære seg forskjellen på skyld og årsak, spesielt når man begynner å forske bakover i tid for å finne svar. En ansvarlig person trenger ingen å "skylde på", men er interessert i å finne årsaker. Du er ikke fri hvis du ikke er ansvarlig - frihet og ansvar henger uløselig sammen. En eventuell jakt på "syndebukker" fjerner oss fra friheten og muligheten til å forstå, akseptere og integrere fortiden. I det etterfølgende beskrives forskjellige type fødsler og de eventuelle senvirkninger fødselen kan medføre: Fødselsmeny: FOR TIDLIG Det kan være nyttig å stille spørsmålet
"Hvorfor valgte du å komme så tidlig?" Noen ganger "vet" disse
menneskene at de har noe spesielt de må utføre i livet, og at det haster med å komme i
gang! Det klassiske mønsteret for "for tidlig fødte" er at de har det travelt
og har en tendens til å komme for tidlig til møter og avtaler, bl a fordi frykten for
konsekvensen av å komme for sent er stor. Tid, tidspunkter og at noe varer for lenge, er
ofte et tema. Noen ganger kan de føle seg svake og hjelpeløse. Dette var ofte
atmosfæren rundt mor og selve forløsningen - f. eks. klarer barnet seg? Er det sterkt
nok til å klare påkjenningen ved å bli født så tidlig? Osv. Siden mange barn
bestemmer seg for at de "ikke fikk det til" til riktig tid, kan fornemmelsen av
å ikke mestre tilværelsen (etter andres forventning) stadig dukke opp. Mange skaper seg
et beskyttende skall i form av vektøkning. Mange føler at de må klare alt på
egen hånd. Kan ha problemer med situasjoner og avtaler som har med tid å gjøre; redsel
for å komme for sent (kommer ofte sent til avtaler, eller møter opp alt for tidlig).
Noen ganger er de årsak til at andre kommer for sent, men hater selv å måtte vente. Er
ofte den som går fra selskapet eller møtet helt til sist - trekker ut tiden. Noen
ønsker ubevisst å redde mor fra (fødselens ) ubehag og smerte. Å fødes for tidlig kan
føre til "jeg er forut for min tid". Kan ha motstand mot personlig vekst;
vanskeligheter med å finne seg til rette i oppveksten. STYRTFØDSEL
Denne personen kan være
fasinert av forskjellige former for ekstremsport - eller føle avsky mot
slike "dumdristigheter". Ofte er selve det ekstreme et tema -
på godt og vondt. Eksempler er fallskjermhopping, basehopping,
hanggliding, strikkhopping, alle former for "ekstrem"
racersport, elverafting etc. Antipati/vegring for de nevnte aktiviteter
kan være et tema - f eks høydeskrekk. FOR SENT - OVER TIDEN Preges ofte av de samme utfordringer som
for tidlige fødte. Klassikeren er at man har en tendens til å komme sent til avtaler
etc. Har man dette mønsteret, så kommer man alltid de samme antall minutter for
sent. Hvis mønsteret er på 10 minutter, så kommer altså vedkommende som regel 10
minutter for sent til de fleste avtaler. Hvorfor de som er født etter termin kan få
samme mønstre som de som fødes før terminen, er at de kompenserer for frykten. Som
voksen kan du for eksempel ha en ubevisst redsel over å komme for sent, som altså fører
til ubevisste valg om heller å være tidlig ute. KUVØSE "Det må være noe galt med meg", er ofte en
ubevisst tanke "kuvøsefødsler" tror om seg selv. Noen isolerer seg, se - men
ikke røre. Det er jo som regel komplikasjoner og/eller fare på ferde når et barn må
legges i kuvøse; derfor kan noen kuvøsebarn utvikle engstelighet og synes at livet
generelt er skummelt eller farlig. En nyfødt som legges i kuvøse må dessuten tåle
påkjenningen ved alle de tekniske innretningene hun/han omgis med, og kan senere i livet
utvikle interesse for f eks tekniske fag, eller motsatt - de kan få aversjon mot teknisk
utstyr, elektrisitet o.l. Noen føler seg ofte beglodd/vurdert/analysert (veiet og funnet
for "lett/tung"). Problemer med intimitet kan av og til oppstå som følge av
mangel på berøring. KEISERSNITT Personer med slike fødselserfaringer opplever ofte sjokkartede situasjoner små (overraskelser) som store (ulykker eller katastrofer.) De skaper ofte mønstre i livet som kjennetegnes av "av-brytelser" blir ofte avbrutt, vanskelig å fullføre ting og komme i mål. Løftes ofte ut av vanskelige situasjoner, og enten hater det eller gjør seg avhengig av at andre trer støttende til eller løser problemet; må bokstavelig talt "reddes". Mange synes det er unødvendig å gå gjennom alle trinnene i en utviklingsprosess ønsker å hoppe over/komme raskt i mål, protesterer på ting som utvikler seg gradvis eller langsomt. Mange føler seg snytt for "ett eller annet" i livet; føler at noe mangler lengter etter "noe" som kan fylle savnet. Noen er glad i hudkontakt, noen får frysninger av berøring - de mangler jo massasjen gjennom fødselskanalen, slik at noen keisersnittsbarn også kan få problemer med intimitet senere i livet. Noen ganger utvikles bestemte interesser, for for eksempel kniver eller instrumenter (keisersnitt = kirurgisk inngrep). Til fødselsmeny Jeg har ingen problemer med å forsvare et
keisersnittsinngrep når det er nødvendig for å redde mor og barn. Men den tankegangen
som av og til preger keisersnittsdebatten er for meg uhyrlige påstander - det burde bare forekomme
avgjørelser om keisersnitt når det er absolutt medisinsk nødvendig. Alle type fødsler
preger den nyfødte og blir en viktig bevisst og ubevisst del av personligheten vår - et
keisersnitt er meget spesielt og "fratar" fosteret en fullverdig start på sitt
liv som selvstendig individ. LANGVARIG - MER ENN 12 TIMER
Denne personen kan ha et
problematisk forhold til mor hvem er det som har makten? Ønsker ofte sterkt å
velge selv velge sitt eget tidspunkt (ha styringen selv, være
"herre" i sitt eget hus, "eie" sin egen makt - på godt og vond.
Personen kan ha tilsvarende mønstre vedrørende tid som for tidlig fødte. Kan synes at
livet kun er en kamp. En hardtarbeidende person. Liker ofte å bruke lang tid på noe (f
eks bestemme seg), de synes ofte at raske avgjørelser er ubetenksomhet og hastverk. IGANGSATT
Må ofte ha et spark i baken for å få gjort noe
(dyttes i gang), samtidig mislikes dette sterkt. Kan ha vanskelig for å fatte
beslutninger eller ta viktige valg. Hvorfor ville du ikke komme ut? En sannsynlig årsak
kan være "jeg er ikke ønsket" (tanke om abort kan ligge bak. Abort =
livstruende situasjon for fosteret). Tiltrekker seg ofte mennesker som "maser"
og "pusher": nå må du få ut fingern osv. Dette kan skape sinne og
frustrasjon, som igjen kan føre til at vedkommende blir handlingslammet, sår og bitter.
Kan ofte føle seg hjelpeløs (må ha noen til å dra seg igang). Pakker kofferten i siste
liten! TVILLINGER Den første kan føle seg sterkt opprørt og/eller
skyldig over sitt valg om å "forlate" den andre tvillingen (velge å komme ut
først); skaper også som oftest mer kamp og slit i livet enn den som kommer sist. Den
siste kan føle seg forlatt og ensom - lurt eller forrådt og sint over å bli etterlatt.
Separasjon eller avskjedssituasjoner kan oppleves som traumatisk. Noen kan ha
vanskeligheter med å inngå trygge/tette forhold til personer av samme kjønn som den
andre tvillingen. En tvilling kan ofte ha et meget sterkt kjærlighetsforhold til den
andre, av og til er dette dypt fortrengt og derfor vanskelig å erkjenne.
"Konflikter" mellom tvillinger fra svangerskapsperioden kan manifistere seg
senere i livet som spesielle utfordringer og evt traumatiske situasjoner. (I et amerikansk
forskningsprosjekt om tvillinger, har man funnet ut at vi starter livet ved unnfangelsen
mye oftere som tvillinger enn vi har vært klar over. M.a.o. at den ene
dør/"forsvinner" i løpet av svangerskapet - dette kan ubevisst føre til alt
fra små til store traumer senere i livet for den "gjenlevende" tvillingen.) TVERRLEIE
Prøver å finne veien ut, men kan ofte ikke.
"Jeg må gå i motsatt/feil retning for å overleve". Kan ofte føle seg
"utenfor" gjøre motsatt av hva andre gjør. Høyre/venstre problematikk
"det var ikke sånn, men slik". Noen ganger er fostre som ligger i
tverrleie blitt snudd manuelt (tvunget i en annen retning) ved hjelp av jordmor eller
legen - barnet kan senere tiltrekke seg manipulerende personer. TANGFØDSEL - SUGEKOPP
Disse barna kan ofte utvikle
straffemønstre, f eks "alt er min skyld" føler seg som årsak til
andres vanskeligheter. Kan ofte ha dypt fortrengt sinne over å ha blitt manipulert,
derfor frykt for manipulasjon og autoritative og dominerende personer. Migrene/hodepine
kan være resultat av tang/sugekopp. De kan ofte føle irritasjon over å bli mast på,
halt og dratt i. NAVLESTRENGEN RUNDT HALSEN Noen utvikler selvmordstendenser,
særlig i.f.b. med drukning. Noen har sterke tanker om død og dødsdrifter
"jeg må dø for å overleve". "Nirvana syndromet" ønsker seg
tilbake til "himmelen" = mors mage = Nirvana før fødselen. Kan ha opplevd
unnfangelsen som traumatisk (dominans/"voldtekt" og fakstisk voldtekt).
Fødselen kan i tillegg ofte bli langvarig p.g.a komplikasjoner med navlestrengen.
Sannsynlige tanker: føler seg ofte uønsket (aborttanke? el. l.) Puste- og halsproblemer
ofte et faktum for mange i utfordrende situasjoner misliker f eks skjerf i halsen
og klær som strammer. Noen hyperventilerer når frykt/angst blir påtrengende. Prosjekter
kan ta lang tid. Sjekk om det har vært abort/dødfødsel tidligere, vedkommende kan
fornemme at han/ hun er den forrige sjelen som prøver igjen. SETEFØDSEL - FOT FØRST
o.l. Disse barna kan av og til utvikle
en hårdnakket og stiv/sta/egen personlighet "jeg har rett kan/vil ikke
skifte mening". Gjør ofte ting på en omstendelig og strevsom måte, særlig kan
ting gjøres i omvendt rekkefølge (baklengs). Leser ofte avisen/bøker o l bakfra. Redd
for å såre andre. Ofte kan det oppstå et sårbart og problematisk forhold til moren
tar ofte på seg skylden (ubevisst) for at moren led under fødselen, med senere
uforklarlig dårlig samvittighet for omstendigheter som mor kommer opp i. "Jeg er
årsaken til at mor har det vondt og lider". "Jeg får det ikke til" er
ofte ubevisste tanker og atferd som fører til at vedkommende trekker seg ut av et forhold
eller situasjon (backer ut). Noen har problemer med å "face" ting, "se det
i øynene" "jeg ønsker ikke at verden skal se ansiktet mitt - se meg som
jeg er". Problematisk å "snu på flisa" snu situasjonen til noe
konstruktivt. NARKOSE
Når den fødende gis narkose påvirkes selvsagt også
fosteret. "Narkosefødsler" tiltrekker seg ofte senere i livet mennesker og
situasjoner som kan virke sløvende eller lammende. Utvikler ofte behov for selv å
"bedøve" seg for å lindre livets sorg og smerte. Narkotika eller
alkoholproblemer kan bli et faktum. Noen merker nesten ikke fysisk smerte, kan også ha et
intenst behov for å "glemme" smertefulle opplevelser (både fysisk og psykisk).
Kan føle seg fullstendig forlatt og sviktet når vedkommende oppfatter en annen person
som "bevisstløs" og fraværende eller ikke til stede "det er aldri
noen der for meg", "jeg er totalt verdiløs", "jeg er uviktig",
uten betydning", "jeg føler meg som død/maktesløs", "jeg blir
alltid oversett/ingen tar hensyn". Ofte handlingslammet når det virkelig gjelder. I
pustesesjoner kan metallsmak i munnen antyde narkoserester i cellene. Siden fødsel dreier
seg om liv, kan et "narkosebarn" ofte oppleve at "jeg må dø for å
overleve" i kritiske situasjoner eller situasjoner der det er sterk fokus på
vedkommende. TØRRFØDSEL Når fostervannet går
lenge før selve forløsningen,
irriteres fødselskanalen og barnet selv, fordi den smidige hjelpen fra fostervannet
mangler. Dette kan generelt skape mye irritasjoner senere i livet, samt at livet kan
oppleves som irriterende strevsomt. Kamp for tilværelsen er ett stikkord - man kan også
oppleve livet i rykk og napp. Noen ganger kan man føle seg fastlåst. FASTLÅST Foruten andre årsaker og komplikasjoner, kan altså
tørrfødsel føre til at fosteret sitter fast. En slik start på livet kan senere føre
til at man også befinner seg fastlåst i viktige forhold, som f eks en jobbsituasjon, og
ikke minst i personlige forhold. Det velkjente "Exit terror syndrome". Det er
kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at frykt for tunneller og heiser kan tilskrives
denne type fødsel. Klassikeren er klaustrofobi. FORVEKSLING (baby levert til feil mor o.l. under opphold på
fødselsklinikken). Her kan personen utvikle en tendens til å velge "feil"
senere i livet, alt fra partner til venner og støtte- og omsorgspersoner. Noen tiltrekker
seg manipulerende personer og situasjoner. Dette har vært tankevekkende for meg: gleden over å ha kommet tilbake til moren min har jeg beholdt som opplevelser på cellenivå. Men frykten som preget opplevelsen sitter også i cellene, og siden frykt vibrerer på et lavere frekvensnivå enn kjærlighet, kan den lagrede frykten bli sittende fast i kroppen, som i sin tur fører til ubalanse, spenninger, blokkeringer og evt sykdom - i mitt tilfelle kreft. Da jeg fikk brystkreftdiagnose høsten
1997, ble jeg motivert til å se nærmere på livet mitt - og selvsagt tok jeg tak i min
fortid: unnfangelse, svangerskap, fødsel, barndom og oppvekst. Kontakten på Ullevål og
senere fjerning av brystet 2 måneder senere ble en "ny" fødsel. Aldri har jeg
opplevd så mange type forvekslinger og misforståelser! Jeg fikk nærmest
"gratis" svar på hva som var årsaken til forvekslingen da jeg ble født;
nemlig skrivefeil og sammenblanding av papirer. Andre momenter var selvsagt også til
stede som gjorde at jeg kunne trekke de konklusjonene jeg gjorde - det vil føre for langt
å gå i "overbevisende" detaljer. Avslutningsvis kan jo leseren tenke over om du tror det kan være noen sammenheng mellom:
Fødselen er altså en meget viktig begivenhet i livet -
etter min mening den viktigste. Har
vi faktiske opplysninger om svangerskap og fødsel, kan vi lettere finne svar på hvorfor
vi har utviklet nettopp den personligheten vi har akkurat i dag. Personligheten dannes ved
fødselen - fødselen bidrar til hele tiden å utvikle den atferd og de holdninger en
person til enhver tid har.
Eksemplene i denne
artikkelen
er ingen fasit på din egen fødsel! Oslo, 9 mars 2000
|